My Favorite Movies

Stil over substans, ikke tvil om det. Men hvem bryr seg når det ser så flott ut som dette ?

Hvis det finnes noe som en perfekt skrekkfilm må vel "Suspiria" være det nærmeste man kommer. En film som selv ikke Argento har klart å toppe.

Å plukke den beste Fulci filmen er ingen lett sak. Denne havner dog glatt i topp 3 listen.

Pure sleaze and action from Deodato. Brilliant stuff!

En av de hardeste filmene noensinne laget, den beste kannibal filmen, en av de beste filmene laget og Deodato`s beste. Det ble kanskje mye skryt her, men det er så velfortjent som man kan får det. Et mesterverk.

Miraglia`s beste film og trolig en av de kuleste gialloene.

Langt i fra en feilfri film, men når Bava glimter til viser han oss klart og tydelig hvorfor han var en av verdens beste regissører.

Ansett som gialloen over alle gialloer.
Og kanskje ikke langt fra sannheten heller, men filmen er noe langdryg og klarer derfor ikke å gi den fulle giallo opplevelsen. Men et utrolig stykke film likevell.

Sær, sær giallo. Og det er kanskje det som redder den. Nydelig fotografert og med et komplekst og engasjerende plott.

Svært forskjellig fra alt annet Bava gjorde, men uten tvil hans kuleste film.

Ost av god gammel årgang, man kan vel nesten si; litt muggost. Men for oss som liker det er dette snadder.

Joseph Zito`s første bidrag til sjangeren og også hans beste. En sintere og mer hensynsløs slasher enn mesterparten av det som kom på 80-tallet, og det må også nevnes at vi her blir vitne til noe av Savini`s absolutt beste effektarbeid.

Kanskje ikke like sjokkerende den dag i dag, men filmen er så velspillt og godt regissert at få kan matche den over 30 min. lange voldteksscenen. Dette er essensen av rape/revenge filmene, og likeledes explitation filmer.

"Last House On The Left", på et tog.
Med andre ord ikke særlig originale saker man har med å gjøre her. Aldo Lado skjønte selvsagt også dette, og har derfor øket både volden og de sadistiske karakterene. Noen blåkopi er dette ikke, men likhetene er likevel så store at man ikke kan la være å sammenlikne. Men når ting er så forsegjort både på regi og skuespill siden bryr man seg ikke stort om Lado`s mangel på originalitet.

Rotete, surrealistisk, dårlig spillt og så skadet av tidens tann at det til tider blir tungt å se på. Men dette er en herlig kuriositet.

Utrolig sterke saker, med et underliggende budskap som endte med regissørens drap kort tid etter at filmen ble sluppet. Å filmatisere De Sade`s verk er nok ingen lett jobb, og det sier seg selv at mesteparten av det mannen skrev på ingen måte egner seg på film. Det kan også argumenteres at mye av det man får se i "Salo" heller ikke egner seg på film, og jeg skjønner godt alle som misliker denne. Men grusomheter eller ei, man kan ikke se bort fra det kunstneriske aspektet ved denne filmen, for det er i bunn og grunn det den er; kunst.

Trolig en av de sykeste filmene jeg noensinne har sett, og en av Miike`s beste. Trist, tragisk, morbid, forstyrrende, morsom, absurd og frastøtende er ord som dukker opp når jeg prøver å beskrive denne. Absolutt ikke en film for alle, men et must for alle som er tilhengere av det asiatiske filmmarkedets mer ekstreme bidrag.

Enda en av mine favoritt gialloer, dog er det ikke så veldig mange andre som deler min entusiasme om denne.
Den er kanskje simpel satt opp mot giallo standarer, men dette er vel det nærmeste man kommer en "feel good" film innenfor denne sjangeren, og det er nettopp derfor jeg liker denne så godt. Det trenges slike filmer også.

Mesterlig giallo fra Martino, og en av mine personlige favoritter. Rett og slett en nydelig film, med et soundtrack som er like nydelig som våres kjære Edwige Fenech.